5 min lesetid
Når uventede eller ikke-planlagte hendelser fører til driftsstans eller forsinkelser i prosjekter skyldes det ofte årsaker som kunne vært unngått. Anleggsbransjen er spesielt utsatt for, og berørt av, uønsket nedetid. Dette er et stort problem som de fleste maskinentreprenører kan kjenne seg igjen i. Konsekvensene er kostbare for både bedriftene og samfunnet.
Utfordringen med nedetid er at det i praksis er vanskelig å unngå. Likevel kan nedetid reduseres drastisk med rette tiltak. I denne artikkelen får du innsikt i hvordan du i anleggsbransjen kan redusere unødvendig nedetid, få mer kontroll og oversikt over din maskin- og utstyrspark, samt øke produktiviteten i din bedrift.
Nedetid er et vidt begrep som inkluderer alt fra konstruksjonsavvik, tekniske problemer, sammenbrudd eller svikt på maskiner og utstyr, til sykdom, pauser, dødtid, tomgangskjøring, og mangel på informert planlegging. Nedetid kan også skyldes planlagte hendelser, f.eks. i form av rutinemessig vedlikehold.
Utfordringer med manuelle systemer
Se for deg at du er maskinfører på et anlegg. Du har tekniske utfordringer med maskinen, men får ikke de avklaringene du trenger fra støtteapparatet. Du føler frustrasjon og må forsøke å løse problemet på egenhånd, eller ringe å purre nok en gang. Dette problemet ble jo meldt inn i forrige uke!?
En majoritet av anleggsbedrifter utnytter ikke det fulle potensialet i dataene de samler inn, og de fleste mangler systemer, prosesser og/eller kompetanse til å nyttiggjøre seg dataene.
For mange baseres virksomhetsstyringen i praksis på bruk av regneark og manuelle rutiner. Problemer ringes inn, noteres på gule lapper og håndteres ad-hoc. Informasjon er spredd i eposter, utskrifter eller i eldre IT-system som kun få bruker, og er lite tilgjengelig når man trenger den. I uheldige tilfeller får ikke de som har meldt inn et problem den oppfølgingen eller informasjonen de forventer. Dette svekker samhandlingen og fører til misforståelser, eller feilaktig grunnlag for operative beslutninger. Feil blir underrapportert, nødvendig informasjon forsvinner eller blir glemt, og hverdagen blir kaotisk.
Problemet kan forverres ytterligere i skiftordninger, hvor nestemann som tar over maskinen i neste skift ikke nødvendigvis har lett tilgang på informasjon om allerede rapporterte feil. Dette kan føre til at samme feil blir rapportert på nytt, eller verre; at feilen ikke blir oppdaget og i ytterste konsekvens kan det føre til unødvendig nedetid i prosjektet, eller skader på personer og utstyr.
Utfordringen med manuelle systemer er merarbeid og dårlig samhandling, noe som skaper stor frustrasjon. Her blir behovet for endring i måten man jobber på synlig, og man ønsker seg ofte enda bedre kontroll og oversikt, som kunne gitt mer trygghet i leveransen og økt pålitelighet ovenfor oppdragsgiver.
Økt produktivitet med digitalisering
Vi lever nå i en mer digitalisert verden, hvor alt skjer umiddelbart kun ved hjelp av enkle tastetrykk. Både kunder og kollegaer, spesielt den yngre generasjonen, forventer at systemer er tilrettelagt for en effektiv og sømløs samhandling, på alle flater. Det oppleves som unødvendig å gjenta informasjon, eller til å overføre informasjon manuelt fra et sted til et annet.
Dessverre ligger anleggsbransjen bak de fleste andre bransjer når det gjelder bruk av digitale verktøy og utnyttelse av datafangst. De virksomhetene som er best til å eliminere uproduktiv tid viser seg å være 2,5 ganger flinkere til å utnytte tilgjengelige data til å støtte deres drift. Med tiden vil derfor de som tar i bruk digitale løsninger, skaffe seg et konkurransefortrinn.
Ved å ta i bruk et digitalt system som samler kommunikasjon, datalagring og planlegging kan man enkelt optimalisere prosessene, øke reaksjonsevnen og bidra til mindre nedetid. Digitale verktøy kan sørge for at en klarer å utføre nødvendig vedlikehold før feil oppstår, og hjelpe deg til å behandle uventede hendelser bedre.
Maskinførerne, som vi nevnte innledningsvis, bør ha tilgang på informasjon som viser oppdatert status på maskinen og utstyret som de opererer. De trenger en logg over feil, og en oversikt over tidslinjer som viser når det er planlagt service, reparasjon eller annet vedlikehold. I tillegg må de ha mulighet til å kunne stille spørsmål og raskt få tilbakemeldinger ved tekniske utfordringer fra et proaktivt støtteapparat. Maskinførerne får da muligheten til å planlegge sin jobbhverdag bedre, og som resultat kan man da få økt forutsigbarhet, effektivitet og arbeidsglede.
Ved innføring av digitale verktøy, er det svært viktig at alle medarbeiderne får god opplæring og medvirkning, samt muligheten til å komme med innspill til endringer og forbedringer. God og tydelig endringsledelse er etter vår erfaring en nøkkelfaktor for å lykkes med innføring av nye digitale systemer. Samarbeid, åpenhet og gjennomsiktighet blir viktige prinsipper for å løse denne utfordringen.
En bedre hverdag
Ved å ta i bruk enkle digitale verktøy kan man gå fra stress til suksess. Moderne systemer muliggjør bedre samhandling mellom felt og kontor, deling av informasjon og økt forutsigbarhet for alle.
For de på kontoret vil prioritering, planlegging og koordinering bli enklere, som igjen fører til økt lønnsomhet, god oversikt og kontroll – slik det burde være.
For maskinføreren vil opplevelsen av enkel og effektiv kommunikasjon med prosjektledere, verksted og støtteapparat påvirke både trivsel og trygghet. I bunn og grunn handler det om å sørge for at maskinføreren alltid har maskiner og utstyr som fungerer og som man kan stole på, samtidig som man har et solid støtteapparat på plass for å holde maskiner og utstyr i orden. For å gjøre dette mulig, er effektiv samhandling i alle ledd en nøkkelfaktor for å lykkes.
Gode digitale verktøy bidrar til mer effektiv samhandling, som igjen styrker din konkurransekraft. I sum kan man dermed redusere uønsket nedetid og øke produktiviteten i din bedrift.
.png?width=70&name=Christian_bw_s%201%20(2).png)
Roger Eliassen
Gründer & Kundeveileder
Ekspert på maskinvedlikehold, med teknisk bakgrunn fra militær og sivil luftfart.